Hysteriet rundt ultra-prosessert gjør kostholdet unødvendig komplisert…

Ultra-prosessert mat inkluderer alt fra pommes frites til skyr med blåbærsmak.

Ja, til og med Skyr med blåbærsmak er i gruppen ultra-prosessert. En mager proteinkilde full av næringstoffer som ungene liker.

Og jeg trenger kanskje ikke gå inn på hvorfor det kan være positivt å salte, tørke eller prossesere kjøtt og fisk? Det er ikke alle som har økonomien til å kjøpe fersk kjøtt. Det er også bedre å venne ungene til å spise fisk ved hjelp av fiskepinner enn at de ikke spiser fisk i det hele tatt. Ultra-prosesserte matvarer kan derfor være med på å gjøre det lettere å oppfylle helsedirektoratets kostråd for store og små.

Ja. Å lage potetmos selv, amme, spise ren fisk, eller mose babymat på egen hånd er mest sannsynlig det optimale. Men vi må skille det teoretisk beste fra det som mest praktisk og faktisk gjennomførbare.

Realiteten er at folk flest ikke har tid, økonomi eller kunnskap til å lage alt fra bunnen av. Vi har begrenset med tid og kapasitet og det å velge å bruke energien sin for å få i seg noen mikrogram av et næringsstoff er kanskje ikke hvor vi bør starte.

Vi må skille mellom teoretisk perfeksjonisme og hva som er relevant i praksis.

Nesten all maten du spiser blir behandlet på en eller annen måte. Det å påstå at prosessert mat er dårlig og noe vi må unngå er latterlig. Matprosessering bidrar til å sikre en mangfoldig og tilgjengelig matforsyning.

Takket være prosessering av mat får vi høyere matsikkerhet. Ta for eksempel pasteuriserte egg, der egg varmes opp til en temperatur som er høy nok til å drepe bakterier. Prosessering av mat kan også bidra med å øke mengden næringsstoffer en matvare gir oss. Som de naturlige probiotikaene i gresk yoghurt eller frysing og fermentering av frukt og grønt.

Prosessert mat er ikke noe nytt, men de utgjør i dag en større del av kostholdet enn noen gang. Likevel, prosessert mat er ikke i utgangspunktet skadelig og har ikke ene og alene skylden i overvekt og helseplager.

Her er to argumenter:

– Begrepet «ultra- prosessert mat» er svært bredt. Og som jeg viste i eksemplene i del 2 kan vi ikke skjære alle matvarer over én kam.

– Det er forskjell på næringsinnholdet i fryst potetstappe og en Safari-kjeks, men begge matvarene er ultra-prosessert.

Du blir heller ikke direkte syk av EN type matvare. De fleste kroniske sykdommer som skyldes mat, skyldes nesten utelukkende mengden mat som inntas. Å spise Oreo-kjeks en gang i blant er helt ok. Behandlingen av enkelte matvarer er helt nødvendig for at de fleste av oss skal få i seg nok av de viktige næringsstoffene i en hektisk hverdag. Nøkkelen ligger i å vurdere i hvilken grad maten er prosessert og hvilke næringsstoffer som er bevart.

Det er også gunstig å tenke over hva som er formålet med det du spiser. Hvis målet er å spise mer proteinrikt uten å få i seg unødvendig mange kalorier, velger jeg proteinpulver fremfor peanøtter. Selv om proteinpulver er ultra- prosessert. Det er billigere, mer praktisk og en bedre kilde til protein.

I enkelte tilfeller vil faktisk prosesserte matvarer faktisk være et bedre alternativ enn sine råvarer. Enkelte frosne grønnsaker har et høyere næringsinnhold enn i sin naturlige tilstand.

 

Dagens utvalg av frosne matvarer er langt større og bedre enn det var for bare ti år siden. Saltinnholdet er redusert betraktelig, mengden tilsatt sukker er langt lavere, tilbudet er større og flere av de gode næringsstoffene er bevart takket være bedre prosesseringsmetoder.La oss også se på fokuset de siste årene på «ren mat, organisk og plantebasert» som har økt i popularitet. All maten vi spiser skal være så «naturlig» og så lokal som mulig. Mange assosierer det at noe er organisk eller vegetarisk med at det er sunt. Man tror gjerne også at sunt er en betydende med lite kalorier. Mer om det er ikke alltid tilfellet.https://www.instagram.com/p/CKyl-KgjyCm/?utm_medium=copy_link

 

På bildet ser du et eksempel. Den naturlige sjokolade-baren har utelukkende «naturlige» ingredienser. Den inneholder ingen søtning eller fortykningsmiddel eller lignende. Likevel inneholder den 150% mer kalorier per 100g, mer mettet fett og sukker og mindre protein og fiber enn den «farlige» proteinbaren. Vi får altså i oss en del tomme kalorier som metter lite.

Det er mye som tyder på at det det beste er mesteparten av det du spiser er lite prosessert mat (6). Mest sannsynligvis grunnet lavere innhold av næringsstoffer og høyere energitetthet. Det er verdt å merke seg at dette ofte er basert på observasjonsstudier. Det vil si at det er mange andre faktorer som spiller inn. En person som generelt er bevisst på helsen sin og er i jevnlig fysisk aktivitet vil mest sannsynligvis også velge mindre bearbeidet mat og ta seg tid til å lage maten selv. På den andre siden har vi vedkommende som ikke er fysisk aktivitet og kun kjøper fastfood. Vi må altså zoome litt ut og se på hele livsstilen. Da ser vi fort at det handler om flere valg enn fiskepinner vs torskefilet.

I mine øyne er det absolutt ingenting som er feil med å spise prosessert mat. Det som derimot er viktig er et bevisst forhold til hva maten inneholder. Ikke kategoriser mat som god og dårlig basert på hva en eller annen influenser eller reklame sier. All mat kan ha sin plass i et sunt og balansert kosthold.

Mat er ikke bare mat i form av tall. Mat er en opplevelse. Smak, nytelse og hvordan en matvare får deg til å føle deg er også en stor faktor. Det betyr ikke at du kun skal spise fastfood og godteri. Det vil ikke være helsefremmende.

Kostholdet ditt skal gi kroppen din det den trenger: mat, kalorier, makronæringsstoffer, vitaminer og mineraler. Men et sunt kosthold innebærer også at du har det bra med deg selv og trives med maten du spiser. Maten du spiser skal ikke gi deg god eller dårlig samvittighet. Måten du spiser skal gjøre at du føler deg bra. Både mentalt og fysisk. Et kosthold som innfrir dette mener jeg er et sunt kosthold. En balansegang mellom næringsrik mat som gir kroppen det den trenger og forståelse for at alt er lov i moderate mengder. 

Om forfatteren

Moritz Michaelis er PT, mental trener, kostholdsveileder, rehabiliteringsspesialist og fysiostudent 🏋🏽‍♂️

Ønsker du å lese mer fra Moritz finner du han på instagram som @morimi_mini

Flere artikler som kommer har kommet om temaet:

Del 1: Nei, ultra-prosessert mat kommer ikke til å drepe deg

Del 2: Hva er ultra-prosessert mat?

Hva som kommer:

Del 4: Er e-stoffer nødvendig?

Kilder

1 – Monteiro CA, Levy RB, Claro RM, Castro IR, Cannon G. A new classification of foods based on the extent and purpose of their processing. Cad Saude Publica. 2010 Nov;26(11):2039-49. doi: 10.1590/s0102-311×2010001100005. PMID: 21180977.

2 – https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen

3 – Fazzino TL, Rohde K, Sullivan DK. Hyper-Palatable Foods: Development of a Quantitative Definition and Application to the US Food System Database. Obesity (Silver Spring). 2019 Nov;27(11):1761-1768. doi: 10.1002/oby.22639. PMID: 31689013.

4 – https://www.efsa.europa.eu/en/consultations/call/call-technical-and-toxicological-data-carrageenan-e-407-uses-foods

5 – https://www.fhi.no/ml/kosthold/fakta-om-sotstoffene/

6 – Pagliai G, Dinu M, Madarena MP, Bonaccio M, Iacoviello L, Sofi F. Consumption of ultra–processed foods and health status: a systematic review and meta-analysis. Br J Nutr. 2021 Feb 14;125(3):308-318. doi: 10.1017/S0007114520002688. Epub 2020 Aug 14. PMID: 32792031; PMCID: PMC7844609.

7 – https://gidmk.medium.com/artificial-sweeteners-arent-dangerous-a06c28385f7c

14 – Forde, Ciarán G., Monica Mars, and Kees De Graaf. «ultra–Processing or Oral Processing? A Role for Energy Density and Eating Rate in Moderating Energy Intake from Processed Foods.» Current Developments in Nutrition 4.3 (2020): nzaa019

15 – Ello-Martin, Julia A., Jenny H. Ledikwe, and Barbara J. Rolls. «The influence of food portion size and energy density on energy intake: implications for weight management-» The American journal of clinical nutrition 82.1 (2005): 236S-241S

16 – Poutanen, Kaisa S., et al. «A review of the characteristics of dietary fibers relevant to appetite and energy intake outcomes in human intervention trials.» The American journal of clinical nutrition 106.3 (2017): 747-754

17 – Howarth, Nancy C., Edward Saltzman, and Susan B. Roberts. «Dietary fiber and weight regulation.’ Nutrition reviews 59.5 (2001): 129-139