Del1: Nei, prosessert mat kommer ikke til å drepe deg

Prosessert mat, og da spesielt ultra-prosessert mat, er i vinden som aldri før. Skal man tro enkelte aktører får man kreft eller andre sykdommer bare man spiser en snickers eller bruker ferdig tacokrydder. Det har blitt en voldsom trend at alt skal være så naturlig som mulig og gud forby om du gir ungene dine ferdig grøt fra Nestlé.

Satt helt på spissen kan man vurdere hvor godt menneske du er basert på hvor «naturlig» du spiser. Det er like mange utsagn på sosiale medier som det er sauer på New Zealand. Det er altså ikke rart om du er forvirret over hva som er ultra-prosessert, hva som er naturlig og hvor farlig det er for deg eller ungene med en posesuppe fra Toro.

Målet med denne artikkelen er å gi deg en bedre forståelse for hva ultra-prosessert mat er og hvordan denne maten påvirker oss.

La oss starte med et typisk oppslag vi finner i de fleste aviser

«En randomisert kontrollstudie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Metabolism i mai 2019, viste at de som hovedsakelig spiste ultra-prosessert mat inntok flere kalorier og gikk opp i vekt, enn de som spiste rene råvarer.»

Først of fremst er det en godt kontrollert studie. Forskerne hadde full kontroll over hva deltagerne spiste, siden gruppen befant seg på forskningsfasilitetene for observasjon under hele forsøket.

Den ene gruppen spiste først et kosthold som besto av cirka 85 prosent ultra-prosessert mat. Den andre gruppene begynte på et kosthold av hovedsakelig råvarer og ferskt tilberedte måltider av råvarer. Etter to uker byttet gruppene diett. Begge gruppene kunne spise så mye de ville av maten de fikk utdelt.

Resultatet viste at da gruppen spise ultra-prosessert mat inntok de flere kalorier, i snitt 500 kcal mer daglig. Som følge av det økte kaloriinntaket gikk gruppen opp i vekt, i snitt 0,9 kilo, på de to ukene de spiste ultra-prosessert mat. Gruppen som spiste råvarebasert mat gikk derimot ned 0,9 kilo i snitt.

Det høres skremmende ut. Ikke sant?

Hva er det med denne ultra-prosessert maten som gjør at de gikk opp så mye i vekt? Tilsetningsstoffer? Hormoner? Annet lureri? Svaret er nok enklere enn det: færre næringsstoffer (som fiber) og mindre matvolum. To av de viktigste faktorene for metthetsfølelse. For eksempel har fiber en sterk metthets dempende effekt [16]. Et økt inntak av fiber reduserer derfor energiinntaket betydelig [17]

Videre er også volumet av mat (per kalori) ofte betydelig mindre enn ved uprosessert mat. Det er viktig når vi vet at magen reagerer på å bli strekt ut ved å gi signaler om metthet. Faktisk er dette signalet så viktig at økt volum er viktigere enn energiinntaket for metthetfølelsen.

Kommentar: Ello-Martin m.f. [15]:

«Eating satisfying portions of low-energy-dense foods can help to enhance satiety and control hunger while restricting energy intake for weight management.”

 

Ultra-prosessert mat har høyere kaloritetthet og kan dermed lede til at vi spiser flere kalorier per minutt [14].

Når vi vet dette kan vi se nærmere på studieresultatet

Det sies at kaloriene og makronæringsstoffer var matchet for de to gruppene. Det stemmer ikke helt. Det som var matchet var porsjonen deltakerne fikk servert! Fra disse porsjonene fikk deltakerne spise så mye de ville. Du vil forstå hvorfor det er viktig når vi ser på bilder av maten deltakerne fikk servert. Etter at du har sett dem spør jeg deg; Er det rart at den ene gruppen inntok flere kalorier enn den andre?

Se bilder av måltidene i studien.

Uansett så ser denne studien på ytterpunktene. Et kosthold som nesten utelukkende besto av ultra-prosessert mat, og et som knapt inneholdt ultra-prosesserte varer. I det virkelige liv vil nok de fleste spise noe midt imellom.

Et eksempel er en langvarig kohortstudie fra Spania der forskere fulgte 19.899 deltagere fra 1999 frem til 2014. De fant at et høyt daglig inntak på fire porsjoner av ultra-prosessert mat, var assosiert med 67 prosent økt risiko for å død tidligere. For hver øvrige porsjon med ultra-prosessert mat økte risikoen med ytterligere 18 prosent.

Problemet med denne form for studier er at det sjeldent blir kontrollert for andre faktorer. Fører inntaket av den mindre mettende og mindre næringsrike maten til et høyere kaloriinntak og dermed overvekt? Og er da de negative konsekvensene direkte knyttet til ultra-prosessert mat isolert eller overvekt?Hva med mangel på næringsstoffer? Hva med fysisk aktivitet? Realiteten er at mange som spiser mye bearbeidet mat ofte også ikke er de mest aktive individene. Så er dette også knyttet til de negative helseparameterne? Vi kan ikke bare skylde på den ultra-prosesserte maten.

Dagens forskning

Forskningen er fremdeles i startfasen når det kommer til hvordan ultra-prosessert mat påvirker helsen på lang sikt. Det finnes langvarige studier som kan knytte inntaket av ultra-prosessert mat til økt risiko for utviklingen av ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, kronisk lungesykdom og kreft, og for tidlig død.

Korrelasjon betyr ikke kausalitet. Et sammenfall mellom to fenomener (inntak av ultra-prosessert mat og dårlig helse) sier ikke noe om at den ene er grunnen til det andre. Et eksempel: Hver sommeren øker antall iskrem som blir solgt og antall haiangrep. Kan vi da si at det å kjøpe iskrem øker risikoen for å bli spist av hai? Eller er det kanskje flere faktorer som f.eks. at folk bader mer og spiser mer is når temperaturene stiger?

En annen forklaring kan f.eks. være at de som spiser mye ultra-prosessert mat også beveger seg mindre eller har en mer helseskadelig livsstil. Og at de mer helsebevisste oftere lager mat fra bunnen. Sammenfallet kan også skyldes rene tilfeldigheter. Det er altså slett ikke sikkert at den ultra-prosesserte maten fører til dårlig helse.

Og selv om det skulle vise seg at maten faktisk er synderen, har vi per i dag fortsatt ikke bevis for at prosessering i seg selv er problemet. Det er fortsatt mulig at sammenhengen kun skyldes at ultra-prosessert mat ofte inneholder mye sukker, salt og fett, som i seg selv kan virke negativt på helsa.

 

Selvfølgelig vil risikoen for sykdommer og sannsynligheten for overvekt være større om man kun velger å spise ultra-prosessert mat. De har mindre næringsstoffer og metter mindre. Dette er helt klart. Men å pålegge denne maten alt av heulike lserisikoer basert på «skumle tilsetningsstoffer”, som er svært nøye regulert, blir feil.

Ønsker du å lære mer om dette anbefaler jeg å lytte til denne episoden på Spotify.

Om forfatteren

Moritz Michaelis er PT, mental trener, kostholdsveileder, rehabiliteringsspesialist og fysiostudent 🏋🏽‍♂️

Ønsker du å lese mer fra Moritz finner du han på instagram som @mini_morimi

Flere artikler som kommer om temaet: 

Del 2: Hva er ultra-prosessert mat?

Del 3: Å påstå at ultra-prosessert er ensbetydende med ‘usunt’ eller ‘helsefarlig’ blir feil.

Del 4: Er e-stoffer nødvendig?

Kilder

1 - Monteiro CA, Levy RB, Claro RM, Castro IR, Cannon G. A new classification of foods based on the extent and purpose of their processing. Cad Saude Publica. 2010 Nov;26(11):2039-49. doi: 10.1590/s0102-311x2010001100005. PMID: 21180977.

2 - https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen

3 - Fazzino TL, Rohde K, Sullivan DK. Hyper-Palatable Foods: Development of a Quantitative Definition and Application to the US Food System Database. Obesity (Silver Spring). 2019 Nov;27(11):1761-1768. doi: 10.1002/oby.22639. PMID: 31689013.

4 - https://www.efsa.europa.eu/en/consultations/call/call-technical-and-toxicological-data-carrageenan-e-407-uses-foods

5 - https://www.fhi.no/ml/kosthold/fakta-om-sotstoffene/

6 - Pagliai G, Dinu M, Madarena MP, Bonaccio M, Iacoviello L, Sofi F. Consumption of ultra--processed foods and health status: a systematic review and meta-analysis. Br J Nutr. 2021 Feb 14;125(3):308-318. doi: 10.1017/S0007114520002688. Epub 2020 Aug 14. PMID: 32792031; PMCID: PMC7844609.

7 - https://gidmk.medium.com/artificial-sweeteners-arent-dangerous-a06c28385f7c

14 - Forde, Ciarán G., Monica Mars, and Kees De Graaf. «ultra--Processing or Oral Processing? A Role for Energy Density and Eating Rate in Moderating Energy Intake from Processed Foods.» Current Developments in Nutrition 4.3 (2020): nzaa019

15 - Ello-Martin, Julia A., Jenny H. Ledikwe, and Barbara J. Rolls. «The influence of food portion size and energy density on energy intake: implications for weight management-» The American journal of clinical nutrition 82.1 (2005): 236S-241S

16 - Poutanen, Kaisa S., et al. «A review of the characteristics of dietary fibers relevant to appetite and energy intake outcomes in human intervention trials.» The American journal of clinical nutrition 106.3 (2017): 747-754

17 - Howarth, Nancy C., Edward Saltzman, and Susan B. Roberts. «Dietary fiber and weight regulation.’ Nutrition reviews 59.5 (2001): 129-139