Er E-stoffer farlig? | Del 4 om ultra prosessert mat og tilsetningsstoffer

Gud forby om maten vi kjøper inneholder noe som vi ikke kan uttale eller enda verre: kunstig søtning og e-stoffer! Det har nesten kommet til et punkt hvor folk skammer seg over å spise noe de ikke har laget fra bunnen av eller som er kjøpt av den lokale bonden. Dette er noe matindustrien utnytter til det groveste.

Dette fenomenet kalles «green washing» (6). Bare fordi noe er «naturlig» betyr ikke nødvendigvis at det er bedre enn noe annet. Verken med tanke på næringsinnhold, klima eller pris. Alt vi spiser er i utgangspunktet bygget opp av kjemikalier.

La oss f eks. se på di-hydrogen monoxide. Høres det skummelt ut? Det er også kjent under navnet «vann». Hva med anthocyanin? Det er rett og slett et antioksidant som gir ting en litt rødlig farge. Du finner det for eksempel i blomster og bær. Kjemikalier eller kompliserte navn er ikke nødvendigvis farlig.

Men hva med kunstig søtning? De kunstige søtstoffene som er tillatt i Norge har blitt nøye testet og det er per dags dato ikke bevis for å hevde at de er farlig for oss i normale mengder (5).

 

Hva er e-stoffer?

Hva med de fæle e-stoffene og tilsetningsstoffene? Det kan umulig være bra for oss! Ganske mange er bekymret for E-stoffer i maten. Mat som inneholder mange tilsetningsstoffer oppfattes som «kunstig», og mange frykter at tilsetningsstoffene kan gi allergi eller fremkalle kreft. Men hva er det som gjør dem så farlige?

Hva er E-stoffer?

Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak eller konsistens eller en spesiell farge. Disse deles inn i ulike grupper etter hva som er hensikten med dem. De mest vanlige er konserveringsmidler, antioksidanter, konsistensmidler, søtstoffer og fargestoffer.

E-stoffer er en samlebetegnelse for tilsetningsstoffer som tilsettes mat for å bevare næringsverdien, øke stabiliteten og holdbarheten. Det kan være helt naturlige produkter eller kunstig fremstilt. At noen av tilsetningsstoffene er kunstig fremstilt, betyr ikke at de er farligere enn det som er naturlig.

Fordelen med dette systemet er at du som forbruker kan lese på deklarasjonen når du er i utlandet og kjenne igjen de ulike tilsetningsstoffene. Dette er aktuelt for de som for eksempel er allergiske mot enkelte tilsetningsstoffer. Ønsket om lang holdbarhet og de lange strekningene mange matvarer transporteres har økt behovet for tilsetningsstoffer.

Bringebærsyltetøy

Du er i butikken og finner frem et glass med bringebærsyltetøy. Glasset inneholder sukker, bringebær og vann. Alt vel. Men hva er fortykningsmiddel (E440), surhetsregulerende middel (E330) og konserveringsmiddel (E202, E211)? Hører de hjemme i bringebærsyltetøyet? Er de nødvendige?

 

Det er fullt mulig å lage bringebærsyltetøy ved å koke opp bær og sukker, men hvis du ikke bruker store mengder sukker, blir resultatet et tyntflytende syltetøy med kort holdbarhet. Det blir lett mugg på syltetøy som ikke inneholder konserveringsmidler eller store mengder sukker. Muggsoppene kan lage giftstoffer, så muggent syltetøy bør ikke spises.

 

Kort og greit. Alle E-stoffer som benyttes i mat, spesielt i Norge, er nøye regulert og grundig testet. Verken kjemikalier eller E-stoffer er ensbetydende med å være farlig eller usunt. All maten vi spiser består av kjemikalier og mange av E-stoffene i matvarer kommer fra naturen og er bare et annet navn for enkelte produkter.

Jeg tror vi kan avslutte med: Slapp av. Du kan være rimelig sikker på at den maten du får kjøpt i Norge har vært gjennom heftige kontroller før den havnet i mathyllen på butikken.

En liten ettertanke

Dette fokuset på å fortelle folk hvor «dårlig» og «farlig» det er å spise mat, enkelte matvarer gjør i mine øyne mer vondt enn godt. Det legger opp veien for å kategorisere mat som «ja og nei mat» , skaper usikkerhet og matfrykt.

Det er fascinerende hvordan noen kategoriserer mat som god eller dårlig basert på hvor «naturlig» den er. Mange av utsagnene som produsenter og influencere kommer med om at noe er bedre enn noe annet har ingen evidens bak seg. Om noe er bra eller dårlig for deg handler om mye mer enn om maten er ansett som naturlig eller ikke.

Hva liker du? Hva har du råd til? Hva er formålet med måltidet? Hva er målsetningen din? Hva er mest praktisk? Hvordan reagerer kroppen på maten? Hva kjennes riktig for deg? Hvorfor er kunstig søtning farlig for meg? Hva er det som gjør kyllingkjøttdeig dårligere enn kyllingfilet?Hvorfor er fjordlandsmiddag dårligere enn «raw poke bowl?» Skal en far med fire unger ha dårlig samvittighet fordi han serverer Grandiosa en hektisk onsdag ettermiddag? Eller hva med mammaen som ikke rekker å lage hjemmelaget babymat? Skal hun brenne på bålet for å kjøpe den ferdig?

Ta ansvar og valg basert på dine individuelle behov. Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for å spise noe som er «unaturlig». Ikke skam deg over at du spiser noe som Berit mener «er gift for kroppen din».

Om forfatteren

 

Moritz Michaelis er PT, mental trener, kostholdsveileder, rehabiliteringsspesialist og fysiostudent 🏋🏽‍♂️

 

Ønsker du å lese mer fra Moritz finner du han på instagram som @morimi_mini

 

Flere artikler som kommer har kommet om temaet:

Del 1: Nei, ultra-prosessert mat kommer ikke til å drepe deg

Del 2: Hva er ultra-prosessert mat?

Del 3: Myten Om Ultra-Prosessert Mat

Kilder:

1 – Monteiro CA, Levy RB, Claro RM, Castro IR, Cannon G. A new classification of foods based on the extent and purpose of their processing. Cad Saude Publica. 2010 Nov;26(11):2039-49. doi: 10.1590/s0102-311×2010001100005. PMID: 21180977.

2 – https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen

3 – Fazzino TL, Rohde K, Sullivan DK. Hyper-Palatable Foods: Development of a Quantitative Definition and Application to the US Food System Database. Obesity (Silver Spring). 2019 Nov;27(11):1761-1768. doi: 10.1002/oby.22639. PMID: 31689013.

4 – https://www.efsa.europa.eu/en/consultations/call/call-technical-and-toxicological-data-carrageenan-e-407-uses-foods

5 – https://www.fhi.no/ml/kosthold/fakta-om-sotstoffene/

 

6 – Pagliai G, Dinu M, Madarena MP, Bonaccio M, Iacoviello L, Sofi F. Consumption of ultra–processed foods and health status: a systematic review and meta-analysis. Br J Nutr. 2021 Feb 14;125(3):308-318. doi:

10.1017/S0007114520002688. Epub 2020 Aug

14. PMID: 32792031; PMCID: PMC7844609.

7 – https://gidmk.medium.com/artificial-sweeteners-arent-dangerous-a06c28385f7c

14 – Forde, Ciarán G., Monica Mars, and Kees De Graaf. «ultra–Processing or Oral Processing? A Role for Energy Density and Eating Rate in Moderating Energy Intake from Processed Foods.» Current Developments in Nutrition 4.3 (2020): nzaa019

15 – Ello-Martin, Julia A., Jenny H. Ledikwe, and Barbara J. Rolls. «The influence of food portion size and energy density on energy intake: implications for weight management-» The American journal of clinical nutrition 82.1 (2005): 236S-241S

16 – Poutanen, Kaisa S., et al. «A review of the characteristics of dietary fibers relevant to appetite and energy intake outcomes in human intervention trials.» The American journal of clinical nutrition 106.3 (2017): 747-754

17 – Howarth, Nancy C., Edward Saltzman, and Susan B. Roberts. «Dietary fiber and weight regulation.’ Nutrition reviews 59.5 (2001): 129-139