Kokosfett: En tropisk illusjon kledd i sunnhetens kappe

Kokosfett: En tropisk illusjon kledd i sunnhetens kapp

Det er få ting som vekker mer entusiasme i helseverdenen enn en eksotisk mirakelingrediens som lover både evig ungdom og vektkontroll. Kokosfett har i flere år vært selve juvelen i kronen av supermat-hypen, men vitenskapen, som vanligvis har det med å ødelegge festen, har en mer nøktern holdning. Så hva er egentlig greia med kokosfett?

En fettsuksess uten substans

Når det gjelder markedsføring, har kokosfett alt: tropiske vibber, et rykte som «naturlig» og en tilsynelatende magisk evne til å brenne fett. Men bak de Instagram-vennlige bildene og helsepåstandene skjuler det seg en realitet som er mindre glamorøs. Kokosfett består hovedsakelig av mettet fett, nærmere bestemt laurinsyre, som er en mellomlang fettsyre. Dette høres kanskje fancy ut, men her er cluet: mettet fett er fortsatt mettet fett, og overskuddet av dette kan fortsatt øke kolesterolnivået og dermed risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Helsedirektoratet er ikke akkurat imponert. De peker på at forskning fortsatt ikke gir grunn til å anbefale kokosfett over umettede fettkilder som olivenolje eller rapsolje. Så hvorfor denne overdrevne entusiasmen? Svaret ligger delvis i pseudovitenskapens evne til å pakke inn fett i et slankende glansbilde.

Kokosfett som slankepille: Den evige myten

En påstand som ofte trekkes frem, er at kokosfett kan hjelpe med vektnedgang. Dette er basert på at mellomlange fettsyrer (MCT) i kokosfett fordøyes annerledes og kan gi en liten økning i forbrenningen. Men her er saken: kokosfett inneholder langt mer laurinsyre enn de kortere MCT-ene som faktisk har denne effekten. Dessuten, hvis du spiser kokosfett i store mengder i håp om å forbrenne mer fett, vil du sannsynligvis legge på deg mer fett – fordi kalorier fortsatt teller.

«Naturlig» er ikke synonymt med sunt

Kokosolje-markedsførere elsker å trekke frem at produktet er «naturlig.» Ja, kokosfett kommer fra kokosnøtter, og ja, kokosnøtter vokser på trær, men det samme kan sies om palmeolje – og vi vet hvordan det gikk med ryktet til den. Naturens opphav fritar ikke kokosfett fra å være en kaloritung mettet fettbombe.

Hva sier egentlig vitenskapen?

Ifølge Helsedirektoratet og ernæringseksperter er kokosfett langt fra en mirakelkur. Mens noen studier peker på små, potensielt positive effekter av laurinsyre, er det langt fra tilstrekkelig til å oppveie risikoene. Når det kommer til hjertesunnhet og vektkontroll, slår flerumettede fettsyrer og enumettede fettsyrer kokosfett ned i kokosmelken. Mer om dette senere.

Tropisk drøm eller vitenskapelig luftslott?

Kokosfett er ikke giftig, men det er heller ikke helsefremmende i den grad markedsføringen vil ha oss til å tro. Ja, det smaker godt i matlaging, og ja, det kan få smoothie-boller til å se mer «supermatte» ut, men vitenskapelig sett er det lite som forsvarer statusen som helseprodukt.

Så neste gang noen prøver å selge deg kokosfett som svaret på alle dine helseproblemer, kan du smile, nikke og minne dem om at ekte helse kommer fra balanserte valg – og ikke fra en tropisk illusjon.

Kokosfett: En tropisk helsemyte på tynn is

I løpet av de siste tiårene har kokosfett gått fra å være en nisjeingrediens til en global helse-sensasjon. Talsmenn for kokosfett hevder at det kan fremme vekttap, forbedre hjertesunnhet og gi energi som en supermat burde. Men hva sier egentlig forskningen? Og hvorfor anbefaler ikke Helsedirektoratet kokosfett som en del av et sunt kosthold? La oss se nærmere på saken.

—

Hva inneholder kokosfett?

Kokosfett består av omtrent 90 % mettet fett, hvorav en betydelig andel er laurinsyre, en mellomlang fettsyre (MCT) som brytes ned raskt i kroppen og kan brukes som en energikilde (1). Dette høres kanskje lovende ut, men den høye andelen mettet fett gir grunn til bekymring. Ifølge Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon (WHO) øker inntak av mettet fett risikoen for høyt LDL-kolesterol, noe som igjen kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer (2).

—

 

Kokosfett og vekttap: Myte eller realitet?

En av de mest populære påstandene er at kokosfett kan fremme vektnedgang. Dette skyldes hovedsakelig hypotesen om at MCT-er kan øke energiforbruket og fettforbrenningen. Det finnes noe forskning som støtter denne effekten, men her er problemet: MCT-er utgjør bare en del av fettet i kokosolje. Laurinsyre, som dominerer i kokosfett, har en lavere termogen effekt enn de kortere MCT-ene som brukes i forskningsstudier (3).

I tillegg er kaloritettheten i kokosfett fortsatt høy. Selv om du skulle oppleve en liten økning i forbrenningen, vil det ikke veie opp for overskuddet av kalorier som kan føre til vektøkning ved overforbruk (4).

—

Kokosfett og hjertesykdom: En utfordrende kobling

En annen populær påstand er at kokosfett er «hjertevennlig.» Dette baseres ofte på studier av tradisjonelle befolkninger i Polynesia og Sørøst-Asia, hvor kokosfett er en del av kostholdet. Det overses imidlertid ofte at disse befolkningene også spiser mye fiberrik mat og har et generelt lavt inntak av bearbeidet mat (5).

Systematiske oversikter har konkludert med at mettet fett, inkludert det fra kokosfett, kan øke LDL-kolesterolet («det dårlige kolesterolet») i blodet. Selv om laurinsyre også kan øke HDL-kolesterolet («det gode kolesterolet»), er nettoeffekten fortsatt negativ for hjertesunnheten (6). Helsedirektoratet fraråder derfor å erstatte umettede fettkilder som olivenolje eller rapsolje med kokosfett (2).

—

Kokosfett: Naturlig, men ikke magisk

En del av kokosfettets popularitet skyldes forestillingen om at «naturlige» produkter er sunnere. Kokosfett er utvilsomt naturlig, men dette betyr ikke at det er optimalt for helsen. Palmeolje er også naturlig, men har fått et dårlig rykte for sine helsemessige og miljømessige konsekvenser. Kokosfett faller i samme kategori: det er ikke skadelig i små mengder, men å fremstille det som et helseprodukt er ikke vitenskapelig forsvarlig (7).

—

Hva anbefales i stedet?

Helsedirektoratet og andre helsemyndigheter anbefaler å prioritere umettede fettkilder som olivenolje, rapsolje og fet fisk, som har dokumenterte fordeler for hjerte og kar og generell helse (2). Kokosfett kan brukes i matlaging der smaken passer, men det bør ikke være hovedkilden til fett i et balansert kosthold.

—

Konklusjon: Tropisk myte på avveie

Kokosfett er ikke giftig, og det kan ha noen unike egenskaper. Men de fleste påstandene som hyller kokosfett som en helsekur, holder ikke mål når de blir satt opp mot forskning. Helsedirektoratet har rett i sin nøkterne holdning: Kokosfett er ingen helsefiende, men det er heller ingen helsehelt. Valg av fettkilder bør baseres på dokumentert vitenskap, ikke på tropiske drømmer.

—

Jeg kan også sterkt anbefale denne artikkelenen

Kokosfett imponerer fortsatt ikke

 

Kilder:

 

1. Helsedirektoratet. Ekspertuttalelse om fett.

2. WHO. Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases.

3. St-Onge MP, Bosarge A. Weight-loss diet that includes consumption of medium-chain triacylglycerol oil leads to a greater rate of weight and fat mass loss than does olive oil. Am J Clin Nutr.

4. Bramås. Er kokos slankende?

5. Lichtenstein AH et al. Diet and lifestyle recommendations revision. Circulation.

 

6. Mensink RP et al. Effects of saturated fatty acids on serum lipids and lipoproteins: a systematic review and regression analysis.

 

7. Eyres L, Eyres MF, Chisholm A, Brown RC. Coconut oil consumpti

on and cardiovascular risk factors in humans. Nutrition Reviews, 2016.